Her finner leseren fagartikler relatert til tema hudsykdommer hos hund, katt og hest som veterinær dermatolog Babette Taugbøl eller andre hudspesialister har skrevet de siste årene.
Her er linken til den nyeste om mest omfattende oppdateringen rundt behandling av atopisk dermatitt hos hund. Artikkelen er beregnet for veterinærer.
http://www3.interscience.wiley.com/cgi-bin/fulltext/123371643/PDFSTART
God lesning!
Babette Taugbøl
Allergisk hudsykdom hos hest
Allergisk hudsykdom hos hest kan arte seg som urticaria, atopi, sommereksem, fôrallergi eller kontaktallergi. Vår viten om allergiske lidelser hos hest er fortsatt helt i begynnelsen. Men det finnes mange likheter mellom allergiske reaksjoner hos hest og hos mennesker. Reaksjonene kan grovt inndeles i to grupper:
Til den første gruppen hører såkalt Type 1 hypersensitivitet. Kliniske symptomer hos hest assosiert med Type 1 hypersensitivitet og IgE svar omfatter urticaria, culicoides hypersensitivitet, allergisk bronkitt, kronisk obstruktiv lungesykdom (COPD) og systemisk anafylaktisk reaksjon. IgE binder seg til en spesifik Fcε-receptor som sitter på mastcellen og på basofile celler. Når en slik mastcelle eller basofil kommer i kontakt med et allergen fører dette til degranulering og utskillelse av diverse inflammatoriske mediatorer noe som resulterer i en akutt, men kortvarig allergisk reaksjon. Hos hest har man påvist at mediatoren histamin spiller en rolle under culicoides hypersensitivitet og COPD. Også andre mediatorer som leukotriener og prostaglandiner er beskrevet under anafylaksis og platelet activating factor er påvist ved culicoides hypersensitivitet.
Allergi hos hest kan være forbundet med eller uten kløe og manifestere seg som:
1. URTIKARIA
Aetiologi
Utløsende faktorer kan være:
Kliniske symptomer
Diagnose
Urtikaria er ingen diagnose, bare et reaksjonsmønster i huden. Årsaken finner man i mindre enn 25% av tilfeller i humanmedisinen. Den krever en grundig, planlagt utredning. Årsaker som rapporteres hyppigst er: medisiner (Penicillin), atopi, fôr, infeksjoner. Anamnesen og årstidsvariasjonen er viktig.
Terapi
2. ATOPI
Dette er en genetisk disposisjon til å danne antistoffer til allergener i omgivelsen (slik som støvmidd, lagermidd, gress pollen, ugress pollen, muggsopper. IgE binder seg til mastceller og basofile celler i huden og respirasjonstrakt, noe som ender med utskillelsen av diverse mediatorer (histaminer, leukotriener, interleukiner etc).
Komplisert, multifaktoriell, genetisk predisponert patofysiologi
Kliniske symptomer
Diagnose
Anamnese, grundig klinisk undersøkelse og utelukkelse av relevante differensialdiagnoser. Differensialdiagnoser varier med distribusjonen:
Årstidsvariasjon:
Hester kan ha atopi og/eller insekthypersenitivitet og/eller fôrhypersensitivitet samtidig.
Det er viktig å utelukke alle andre årsakene før man går videre til allergitesting. En allergitest kan ikke stille diagnosen atopi! Den brukes kun til å identifisere allergenene som man skal unngå eller bruke i en allergen-spesifik immunterapi.
Hvilken allergi-testmetode er best?
Intradermal testing
In vitro allergi tester
Hva er ALLERCEPT™ testen?
HESKA Corporation har utviklet en meget spesifikk metode for å kunne påvise canin og felin IgE. ALLERCEPT™ testen benytter alfa-kjeden av mastcelle reseptoren for IgE (Fcε R1α) for å påvise allergen-reaktiv IgE i serum, istedenfor monoklonale eller polyklonale anti-IgE antistoffer. Denne reseptoren binder seg spesifik til IgE. Falsk positive kryssreaksjoner med andre immunglobuliner forekommer ikke. Bare antistoffer som binder seg til reseptoren blir påvist. Eventuelle andre antistoffer i serum som kan binde seg til allergener, men ikke til reseptoren, påvises ikke. Disse er heller ikke relevant i den allergiske prosessen. HESKA har bidratt med verdifull allergiforskning og nye testprosedyrer i det siste tiår.
Hva med hesten? I en studie som har sammenlignet intradermaltest med andre RIA og ELISA tester viste reseptor testen den beste korrelasjonen med intradermaltesten (Lorch et.al AmVetMedAssoc, 2001;218).
Terapi
Husk kløeterskel! Bruk kombinasjonsbehandling!
3. INSEKT HYPERSENSITIVITET (Sweet itch, sommereksem)
Aetiologi
Dette er den vanligste av hestens allergiske hudsykdommer:
Kliniske symptomer
Diagnose
Differensialdiagnoser som under atopi (se tidligere)
Basofil degranulasjonstest (immunologisk institutt, Hannover, D) gir gode resultater (80% viser reaksjoner) men krever fersk blod (ikke eldre enn 24 timer)
HESKA Fc-epsilon reseptor test (ALLERCEPT) ser også ut til å stemme bra (70% viser reaksjon) (studie under publikasjon).
Konklusjon: man må stille diagnosen klinisk først og så må man teste i sesongen
Terapi
Denne består av insekt-kontroll og kløedempende behandling:
4. FÔRHYPERSENSITIVITET
Hypersensitivitet (immunologisk) eller intoleranse (ikke immunologisk) ???
Hos mennesker har de fleste matintoleranse og ikke matallergi.
Kliniske symptomer
Diagnose
Eksempel: bare alfalfa, bare havre eller bare timotei høy. Hvis man må bruke kraftfôr i tillegg til grovfôr skal man ikke gi blandinger, men et rent kornprodukt (for eksempel bare havre)
Hvis tilstanden bedres tilsetter men det ”gamle fôret”. En reaksjon vil vise seg alt fra 12 timer til 7 dager.Serologiske tester eller hudtester for fôrallergi er ingenting verdt. Nesten alle hester (og hunder, katter) vil ha positive utslag på disse. De lar seg ikke verifisere in vivo.
Terapi
Kilde: Scott, D.W., Miller, W.H. Equine Dermatology, Saunders 2003
Babette Taugbøl
Veterinær og dermatolog (Cert VD)
Atopisk dermatitt hos hund
Flere studier har vist at ca 10 % av hunder med kløe som hovedsymptom har atopi. Enkelte raser og spesielle linjer har en høyere forekomst av atopi.
Diagnostiske kriterier for atopi hos hund - Uten kløe ingen atopi!
Kliniske symptomer:
Utelukking av relevante differensialdiagnoser:
Atopi er en klinisk diagnose. En allergitest brukes kun til å underbygge diagnosen og til å identifisere allergenene som senere skal inkluderes i allergenspesifisk immunterapi.
Behandling av atopisk dermatitt hos hund
Atopi er en medfødt, genetisk lidelse hvor hunden danner for mye IgE og IgGd immunglobuliner mot allergener i omgivelsene. Allergiske lidelser kan som regel ikke helbredes, bare lindres. Tilstanden blir verre med årene og man må lære seg å leve best mulig med dette. Hunden kontrolleres ved en kombinasjon av alle punktene listet nedenfor. Å gjøre bare en ting er aldri tilstrekkelig. Patienten må følges opp med jevne mellomrom. Atopikere bør ikke brukes i avl. En vellykket atopibehandling krever en motivert eier.
Kombinasjonsbehandling:
Babette Taugbøl
Veterinær og dermatolog (CertVD)
Oktober 2007
Babette Taugbøl
Veterinær og dermatolog (CertVD)
Dr.Baddaky as
Katten blir presentert uten hår på ryggen eller med sår rundt nakken. Kan det være allergi? Atopi utgjør ca 15% av alle tilfeller av allergisk dermatitt hos katt. Atopisk dermatitt er en genetisk predisponert kløende hudlidelse med karakteristiske kliniske symptomer. Den er assosiert med IgE antistoffer til allergener i omgivelsen.
I den senere tid har dermatologer og immunologer påvist IgE antistoffer også hos katt. Dette åpnet muligheter for å studere patofysiologien hos atopiske katter samt å utvikle tester for in vitro diagnostikk.
Anamnese og kliniske symptomer
De fleste atopiske kattene begynner med å vise symptomer i alderen 6 måneder til 2 år. Mange har sesongbetonte hudforandringer, men det finnes de som er plaget året rundt. Alle katter viser kløe. De slikker eller gnager av seg pelsen, noe som lett kan påvises ved mikroskopisk undersøkelse av hårspissen. Responsen til behandling med glukokortikoider er god, men kløen residiverer ved seponering. Det kliniske bildet kan være variabel hos katt, men vil som regel inkludere et eller flere av følgende:
Hvordan stille diagnose atopi?
Hos alle katter med kløe skal en ha gjort følgende:
I tillegg anbefales:
Når underliggende årsaker utenom allergi er utelukket, bør katten settes på en eliminasjonsdiett i minst 8 uker. Samtidig anbefales behandling mot lopper. Avhengig av resultatet på alle disse undersøkelsene/ behandlingene må en nå diskutere med eieren om man skal gå i gang med en livslang behandling med kløedempende medisiner, eller om man vil vite hva katten reagerer på.
Allergitesting
Intradermal testing av katter krever erfaring og kunnskap. Det er gledelig at HESKA™ har utviklet en in vitro screening test Allercept screen for katt basert på Fc-reseptor teknologi. Den tester 3 grupper allergener og vil gi svar om katten danner allergenspesifikk IgE. En kan avslutte diagnostikken her, eller fortsette med Fc-mastcelle-receptor testen ALLERCEPT™ for differensiering av 12 (innendørs panel) eller 24 (nordisk panel) allergener. Ut i fra testresultatet og pasientens anamnese vil Vet. Babette Taugbøl foreslå en individuell behandling. I de studiene som til nå er gjennomført har 60-70% av kattene hatt god respons til allergenspesifik immunterapi.
De vanlige hudproblemene hos hund
I denne artikkelen vil jeg nevne de fleste, og alle nokså vanlige, hudproblemer hos hund i Norge. Det er verdt å merke seg at vidt forskjellige hudsykdommer kan ha helt forskjellige årsaker. Det er derfor viktig å oppsøke veterinær og få en sikker diagnose hvis en skal lykkes med en behandling.
Ektoparasiter
Ektoparasitter er en fellesbetegnelse på små dyr som lever i eller på huden eller pelsen, slik som lus, pelsmidd, skabb, hårsekkmidd, flått og lopper. Disse er alle nokså vanlig. Hunden vil som regel klø, og noen av ektoparasittene kan man se selv. Veterinæren vil ta prøver og undersøker disse i mikroskopet. Skabb kan være vanskelig å påvise i hudskrap og ved mistanke skal det gis behandling. Hårsekkmidd (Demodex) kan være ”arvelig”, men den lokaliserte unghundformen kan avhele av seg selv. I tilfeller hvor store deler av kroppen er angrepet bør man søke hjelp hos en hudspesialist.
Bakterielle hudinfeksjoner
Våteksem (hot spot, pyotraumatisk dermatitt)
Mange kjenner til denne overfladiske, væskende hudinfeksjonen som oppstår i løpet av kort tid og som er veldig smertefull for hunden. Man ser det hyppigst i hoderegionen. Er man tidlig ute kan klipping og rensing være helbredende, men ofte må veterinær oppsøkes. Hunder som ofte får våteksem lider mest sannsynlig av et underliggende problem. Ofte er dette et allergiproblem som krever en særskilt utredning.
Infeksjon i hudfolder
Hunder med mange hudfolder (nese-, leppe-, hale- og vulvafold) må man følge nøye med. Det blir varmt og fuktig i disse foldene og dermed gode vekstvilkår for bakterier og sopp. For at det ikke skal bli oppvekst av bakterier eller sopp må foldene rengjøres, helst daglig. Det finnes praktiske våtservietter til dette foremål.
Munnsår (mukokutan pyodermi)
Leppene blir tykke og viser sprekkdannelse, særlig i munnvikene. Det kan også bli hudinfeksjon i tilgrensende hudområder. Man kjenner ikke årsaken til disse munnsårene. Behandling med antibakterielle servietter eller salve er som regel nødvendig.
Overfladisk hudinfeksjon (Superfisiell follikulitt)
Den bakterielle infeksjonen i hårsekken fører til rødme, små, runde hevelser, skorper og flekkvis håravfall. En slik infeksjon har nesten alltid en underliggende årsak, og din veterinær vil starte letingen etter denne mens behandlingen med antibakteriell sjampo, balsam og medisiner pågår.
Dyp hudinfeksjon (Furunkulose)
En dyp bakteriell infeksjon vil ødelegge hele hårsekken og spre bakterier og betennelsesceller i det omliggende vev. Dette kalles for furunkulose og er en beskrivelse av en dyp infeksjon. Furunkulose kan ha veldig mange årsaker og det vil ta tid å komme til bunns i dette. Henvisning til en spesialist kan være en god investering. Dessverre er det ikke alltid at man finner årsaken.
Liggesår (Calluspyodermi)
Liggesår forekommer oftest hos store og tunge raser. Trykkpunkter som albuen og hasen kan være utsatt for håravfall, fortykket hud og noen ganger betennelse. Det beste er forebyggende tiltak: la ikke hunden ligge på hardt underlag, og la den ikke bli for tung.
Nasal furunkulose
Dette forårsakes av sår på neseryggen etter graving, skade eller insektstikk med sekundær bakteriell infeksjon, noen ganger også sopp. Insektstikk på neseryggen kan føre til veldig sterk kløe og krever behandling umiddelbart.
Soppinfeksjon
Gjærsopp (Malassezia) infeksjon ser man som veterinær ofte. Gjærsopp oppstår alltid sekundært til et annet problem, som regel allergier. Den fører til mye brun ørevoks som lukter syrlig og kan gi kløe. Gjærsopp forekommer også i hudfolder, under halsen og i brystet og kan angripe klørne. Veterinæren påviser soppen ved hjelp av mikroskopet. Lokalbehandling er viktig, samtidig som veterinæren må lete etter grunnproblemet.
Slikkegranulom på håndledd
Hunden slikker av seg all pels på oversiden av håndleddet og etterlater et rødt og glinsende sår. Årsaker kan være både allergier, infeksjoner eller adferdsproblemer, og utredningen vil ofte ta lang tid.
Atopi (allergi mot husstøvmidd, lagermidd, pollen)
Atopi er en medfødt, genetisk lidelse, hvor hunden danner for mye immunglobulin E mot allergener i omgivelsen. 5-10% av alle hunder rammes, de fleste innen de har fylt 3 år. I starten vil man hovedsakelig observere kløe. Kløe kan sees ved veldig mange hudsykdommer og veterinæren må derfor bruke tid på en grundig utredning. Den vil omfatte sjekk for ektoparasiter, hudinfeksjoner, en fôrallergiutredning og muligens andre tester. Så kan en blodprøve gi svar på hvilke stoffer hunden reagerer på. Disse stoffene må hunden unngå kontakt med. Om dette ikke lar seg gjøre, kan man bestille en allergen spesifikk immunterapi (”allergi vaksine”). Atopi hos hunden kan ikke helbredes, men som regel kontrolleres godt ved en kombinasjon av behandlinger. Jeg anbefaler å ikke bruke hunder med atopi i avl.
Fôrallergi/fôrintoleranse
Noen hunder er overfølsomme for forskjellige fôrråvarer, og mange av disse viser kløe før de er 6 måneder gamle. Som regel er det et protein i fôret som hunden regarer på. Hunder kan være overfølsomme for alle typer kjøtt, fisk, melk og egg. Det finnes dessverre ingen enkel blodprøvetest for å avsløre en fôrallergi. Veterinæren vil foreslå en helt spesiell diett, enten hjemmelaget eller ferdig produsert, Det gjelder å finne en diett som har andre råvarer enn det hunden har spist tidligere. Her må man huske på alt man gir sine firbente venner. Griseører, tyggepinner, tørrfisk, tørket lever og mye annet er rene protein-bomber.
Ørebetennelse
Ørebetennelse forekommer hyppig hos mange hunder. Det kan være at hunden har en isolert betennelse i øret, men veldig ofte er ørebetennelsen en del av et større sykdomsbilde relatert til hud- og kløeproblemer. Ørebetennelsen kan derfor ha veldig mange årsaker og ørebetennelser må derfor utredes nøye. Vanskelige tilfeller blir ofte henvist til hudspesialist.
Hudsvulster
Alle former for hudsvulster skal vurderes som mulig ondartede. Veterinæren vil ta en prøve fra svulsten for å stille riktig diagnose og innlede behandlingen. Man skal aldri ”klemme ut” hudsvulster fordi dette vil kunne føre til betennelse og spredning av mulig ondartede celler.
Underfunksjon av skjoldkjertel (hypotyreose)
Når skjoldkjertelen ikke produserer nok tyroksin (et stoffskifte hormon) fører dette til en trett hund, som med tiden utvikler en veldig matt pels, flassing og områder med håravfall. Diagnosen stilles ved hjelpe av en blodprøve.
Overproduksjon av kortisol (hyperadrenokorticisme, cushing)
Overproduksjon av kortisol kan skyldes en svulst i hypofysen (hjernen), en svulst i binyren eller at det medisineres med kortison over lang tid. For mye kortisol vil føre til tynn hud og pels, sår som ikke gror, forkalkninger i huden, hengebuk, svinn av muskulatur og diverse andre symptomer som økt appetitt, tørst og hyppig tissetrang.
Seborre
Med seborre menes en overproduksjon av hudceller. Dette fører til enten mye flass eller veldig seig pels og hud. Mange sykdommer kan føre til seborre og veterinæren må bruke tid for å lete etter mulig årsak. Om man ikke finner en årsak til overproduksjon av hudceller kan diagnosen bli ”primær seborre”, en tilstand som kun kan kontrolleres, men ikke helbredes.
Det har i de siste år vært en enorm utvikling innen fagområdet ”hudsykdommer” (dermatologi) hos hund. I dag kan nesten alle hudsykdommer behandles, i det minste kontrolleres. Det er veldig mange dyktige veterinærer i Norge, som vet å finne den egentlige årsaken til at hunden din klør.
Veterinær Babette Baddaky Taugbøl
Spesialist i hudsykdommer, Cert VD
Vedlagt finner du en oppdatert fagartikkel om demodikose hos hund skrevet av de fremste veterinäre hudspesialister i Sverige. Fagartikkelen er et svar på en artikkel som har stått i svensk hundesport våren 2009 skrevet av veterinär Berit Wallin Håkansson. Vet. Håkansson påstår i sin artikkel at demodikose ikke er en arvelig hudsykdom.
| Vedlegg | Størrelse |
|---|---|
| ppet brev - Demodikos hund - SVDSG 2009.pdf | 161.69 KB |
Kan hunder og katter virkelig få allergi?
Hunder og katter kan få allergi akkurat som mennesker. En tredjedel av alle hudproblemer kan skyldes allergi. Akkurat som hos mennesker kan hunden eller katten din bli allergisk om våren og sommeren fordi det da finnes økte mengder pollen i luften. Den kan også reagere på støv og midd innendørs.
Hva er symptomene på allergi?
Det vanligste tegn på allergi er kløe. Dyret gnir hodet, biter og slikker seg. De områdene på kroppen som er mest utsatt er hodet, potene, flankene og rundt halen.Hvordan får hunder og katter allergi?Når hunden eller katten til stadighet blir utsatt for stoffer (allergener) den ikke tåler, kan den utvikle allergi. Vanligvis begynner kjæledyret med en kort periode med kløe og biting. I det første leveåret kan dette være så mildt at det ikke blir lagt merke til. Etter hvert blir kløen tydeligere og mer langvarig. Allergi kan være arvelig.
Hva er allergi?
Når et individ reagerer på et stoff, kalles dette en allergisk reaksjon. Disse stoffene (allergenene) omfatter pollen, soppsporer, flass fra dyr og menneske, husstøv-midd, lopper og fôr. Allergenene fører til allergiske reaksjoner gjennom kontakt med huden, innånding eller opptak fra mage-tarm kanalen. Allergiske dyr har for mye IgE antistoffer. Når disse bindes til allergenet frigjøres biokjemiske stoffer. I huden fører disse til kløe.
Når på året oppstår allergi?
Allergi oppstår når de allergiske stoffene er tilstede. De mest vanlige allergener som husstøvmidd eller soppsporer i hus vil gi allergi året rundt. Pollen-allergier vil være begrenset til pollensesongen. Fôrallergi kan oppstå alene eller som en del av et allergi problem.
Hvordan stille diagnosen allergi?
En allergi-diagnose stilles ved hjelp av pasientens sykehistorie og en grundig klinisk undersøkelse. Så vil veterinæren avgjøre om en allergitest er nødvendig. En blodprøve sendes til HESKAs referanse laboratorium i Norge, Dr.Baddaky as, hvor TOPSCREEN testen utføres. Denne testen kan gi svar på om hunden er allergisk eller ikke. Hvis hunden er allergisk og man vil vite hva den er allergisk mot, sendes blodprøven videre til HESKAs referanselaboratorium for ALLERCEPT testen. Hvis veterinæren mistenker en fôrallergi utredes denne ved hjelp av eliminasjonsdiet.
Kan man forebygge allergi?
Det beste er å unngå de stoffene som fører til den allergiske reaksjonen. Enkelte stoffer er det umulig å unngå. I disse tilfellene må pasientens allergi behandles.
Hvordan behandler man allergi?
Kortison-preparater blir ofte foreskrevet for kortsiktig lindring av kløen, men langvarig bruk gir alvorlige bivirkninger. Antihistaminer, omega-3 fettsyrer, sjampo og immunterapi (IMMUCEPT) er bedre alternativer. IMMUCEPT er et ekstrakt fremstilt spesielt til ditt kjæledyr basert på ALLERCEPT testen. IMMUCEPT består av en rekke injeksjoner (sprøyter) som inneholder det allergifremkallende stoffet i økende mengder. Din veterinær vil diskutere de alternative behandlingsformene med deg.
Hvor vellykket er behandlingen?
Behandlingsresultatet vil være avhengig av ditt kjæledyrs generelle helse, graden av allergi og ditt engasjement i behandlingen. Følgende punkter vil som regel inngå i en allergibehandling:
Med IMMUCEPT ønsker man å gjøre hunden eller katten mindre følsom for det allergifremkallende stoffet. Noen allergier avtar med tid og behandling, i andre tilfeller trenger dyret IMMUCEPT hele livet. En kombinasjon av disse behandlingene vil føre til vellykket allergi-kontroll hos de fleste kjæledyr.
Babette Taugbøl
Veterinær og dermatolog (CertVD)
Dr.Baddaky as
Hvorfor leveres Dr. Baddakys Fiskeolje på mørke glassflasker?
Mørke glassflasker sikrer kvaliteten på omega-3 fettsyrer på best mulig måte. De beskyttes mot sollys og glass er fullstendig lufttett slik at omega-3 fettsyrene ikke harskner. Fiskeolje lagres ikke på plast, derfor selges for eksempel all tran til mennesker på glassflasker eller i gelatinekapsler.
Hvor lang er holdbarheten på Dr.Baddakys Fiskeolje?
Holdbarheten er angitt med best før dato på forpakningen. Etter at glassflasken er åpnet bør den forbrukes innen tre måneder. Er Dr.Baddakys Fiskeolje et rent naturprodukt? Ja, omega-3 fettsyrene er i sin opprinnelige form i naturlig fett. Det er kun tilsatt alfa-tokoferol (E-vitamin) som beskytter omeg-3 fettsyrene mot harskning.
Hvordan skal Dr.Baddakys Fiskeolje oppbevares?
Etter at flasken er åpnet er det best å oppbevare den i kjøleskapet. Hva er forskjellen mellom omega-3 og omega-6 fettsyrer? Omega-3 fettsyrer stammer fra næringskjeden i havet og fra grønne planter. Omega-6 fettsyrer finnes først og fremst i frø, korn og vegetabile oljer. Begge fettsyrene er livsnødvendige og kroppen må få disse tilført. Omega-6 fettsyrer har færre umettede kjemiske bindinger, og derfor harskner ikke omega-6 fettsyrene så lett.
Hvorfor er ikke vanlig tørrfôr bra nok?
Tørrfôr til hund og katt er et meget praktisk fôr, lett å håndtere for oss mennesker. Tørrfôr er i regel velballansert for så å si alle viktige næringsstoffer. Unntaket er flerumettede fettsyrer fra omega-3 serien. Tørrfôr som selges i store papirsekker bør ikke inneholde lange omega-3 fettsyrer. Tilgang på luft blir veldig stor, og fôret vil harskne.
Hvilke dokumenterte effekter har omega-3 tilskudd?
I doseringer som vi anbefaler hjelper den mot flassing, tørr pels og røyting, den reduserer kløe ved hudlidelser og den stimulerer nyrefunksjonen. Fra forskning på mennesker vet vi også at den hjelper mot reumatiske lidelser, allergi og stimulerer mage-tarm kanalen.
Hvor får man kjøpt Dr.Baddakys Fiskeolje?
Man får kjøpt Dr.Baddakys Fiskeolje i flasker på 500ml eller bokser med 100 kapsler hos de fleste dyreklinikkene, veterinærkontorer og også hos noen Zoo-butikker i hele landet.
Hva er forskjellen mellom Dr. Baddakys Fiskeolje og vanlig tran?
Dr.Baddakys Fiskeolje produseres ved rensing av fiskeolje og inneholder derfor lite vitamin A og D. Tran produseres fra torskelever. Torskelever inneholder mye Vitamin A og D. Inneholdet av omega-3 fettsyrer er mye høyere i Dr.Baddakys Fiskeolje sammenlignet med tran. Dersom du fortsatt lurer på noe, kan du sende oss en e-post: post@drbaddaky.no
Tilskudd av fiskeolje til hunder med kroniske leddplager har vist veldig lovende resultater med tanke på økt funksjonalitet og reduskjon av smertestillende medisiner. Se vedlagte artikler.
| Vedlegg | Størrelse |
|---|---|
| Osteoarthritis, Roush 2010.pdf | 492.27 KB |
| Osteoarthritis 2, Roush 2010.pdf | 467.78 KB |
| Carprofen, Fritsch 2010.pdf | 429.51 KB |
Hver sommer vil noen hundeeiere plutselig oppdage et stort, hårløst væskende sår med hissig kant på sin firbeinte venn. Som regel har de ikke merket noe spesielt dagen før. Hva har skjedd? Av en eller annen årsak har hunden klødd, bitt eller slikket på seg et overfladisk sår. Såret er som regel ganske ømt og øker raskt i omfang.
Hva kan årsaken til hot spot være?
Det finnes mange årsaker og din veterinær må hjelpe deg med dette. Det vanligste er parasitter som lus, flått, skabb eller lopper som fører til kløe og dermed sår i huden. Ørebetennelse er en vanlig årsak til hot spot på kinnet. Husk derfor å løfte øreflippen og se etter om det er tegn til betennelse i ørekanalen. Irritasjon i analsekkene kan føre til hot spot i nærheten av halefestet. Hunder med lang pels som ikke får ordentlig pelsstell og derfor utvikler sammenfiltrete hårmatter (talter) kan rammes av hot spot. Hunderasene hvor dette sees hyppig er de med mye pels og tett underpels som Elghund, Collie, Schäferhund og St. Bernhard samt Golden og Labrador retriever (hos disse kalles hot spot også for retriever eksem). Problemet oppstår hyppigst i varmt og fuktig vær. Hos noen hunder vil også små torner eller kvister kunne bli sittende i pelsen og irritere huden. Allergier mot husstøvmidd eller pollen gir mye kløe og hot spot kan oppstå gjentatte ganger. Om hunden har smerter i indre organer, i skjelettet eller i et ledd kan den slikke og gnage på huden i dette området og påføre seg en hot spot.
Hva skal man gjøre?
Man skal handle raskt og det er best å komme seg til en veterinær samme dag. Såret kan bli mye større i løpet av noen få timer! Det viktigste er å rense det, og påse at ikke hunden klør, slikker eller biter mer. Man får best oversiktig om man klipper borte hårene i kanten forsiktig med en saks. Hos utstillingshunder kan dette være uønskelig og man kan spraye håret i kanten av såret til side med flytende plaster. Så desinfiseres hele området med flytende sår rens (for eksempel Klorhexidin vandig desinfeksjonsvæske 1% eller Pyrisept oppløsning). Ofte er såret veldig ømt og hunden vil ikke la seg behandle. Veterinæren kan gi hunden en kort bedøvelse og noe smertestillende. Veterinæren har også den viktige oppgaven med å finne den underliggende årsaken og avgjøre om det dreier seg om en vanlig hot spot. Det som ved første øyekast kan se ut som en hot spot kan også være en dypere betennelse som vil kreve en mer omfattende behandling. Ved vanlig hot spot vil behandlingen etter rensing enten bestå av en salve som inneholder både antibiotikum og kortison eller bare en uttørkende løsning. Har hunden veldig vont i såret kan veterinæren forskrive tabletter i stedet. Vanlig behandlingstid er 7-14 dager. Det kan være nødvendig med en halskrage i noen dager slik at ikke hunden biter eller slikker seg.
Hva om problemet gjentar seg?
Noen hunder er så uheldige at de får slike hot spot med jevne mellomrom. Å forebygge er ikke bestandig så enkelt. Som eier kan du gjøre følgende: godt pelsstell (det er ikke nødvendig å klippe ned langhårete hunder!), regelmessig behandling mot parasitter, regelmessig men ikke overdreven rensing av øregangene og analsekkene, være spesielt oppmerksom i perioder med varmt og fuktig vær, ta en grundig sjekk hos din veterinær, be eventuelt om å bli videresendt til en hudutredning.
Det begynte på høsten for to år siden. Wilma var en livelig unghund på 10 måneder som til da hadde vært helt frisk. Hun hadde fått sine vaksiner og ormekurer etter veterinærens anbefalinger, og hun likte godt sitt unghundfôr samt matrestene fra familien hun bodde hos. Matmor våknet om natten av at Wilma satt ved siden av sengen og klødde seg. Hun klødde på siden av brystet, på baksiden av frambeina og rundt ørene. Det begynte på høsten for to år siden. Wilma var en livelig unghund på 10 måneder som til da hadde vært helt frisk. Hun hadde fått sine vaksiner og ormekurer etter veterinærens anbefalinger, og hun likte godt sitt unghundfôr samt matrestene fra familien hun bodde hos. Matmor våknet om natten av at Wilma satt ved siden av sengen og klødde seg. Hun klødde på siden av brystet, på baksiden av frambeina og rundt ørene. Periodene ble etter hvert lengre og mer intense. Det virket som en grundig dusj forbedret tilstanden en dag eller to, så kom kløen tilbake. Når Wilma noen uker senere i tillegg begynte å småbite seg på tærne, fremsiden av frambeina og yttersiden av bakbeina, bestemte eierne seg for å oppsøke sin veterinær.
Veterinæren stilte mange spørsmål, undersøkte Wilma nøye, og saumfarte pelsen og huden uten å finne noe mer enn noen røde hudområder. Det ble tatt prøver fra huden som veterinæren undersøkte i mikroskopet. En ble forklart at det kunne være mange årsaker til kløe hos hund, som parasitter, bakterieinfeksjoner og allergier. Man måtte begynne med å utelukke de vanligste. Wilma ble derfor behandlet med antibiotika mot hudinfeksjonen og det ble også gitt to behandlinger med ett middel mot parasitter som matmor selv påførte huden i nakkeområdet. Veterinæren forklarte at fôrallergi kunne være en årsak og at eneste måten å utelukke dette på, var å sette Wilma på en spesialdiett i 8 uker. Under denne tiden var det kun lov å gi det som ble foreskrevet. Stakkars Wilma, til og med levergodis og tyggepinner var det slutt på.
Etter noen dager klødde Wilma litt mindre. Hun hadde nektet å spise sin nye diett de to første dagene, men funnet seg av med den til slutt. Ved kontrollbesøket hos veterinæren etter fire uker var alle veldig optimistiske, men etter 6 uker på den nye dietten begynte Wilma å gnage seg på beina og potene igjen. Om nettene kunne man høre dunkingen i tregolvet når bakbeinet var i aksjon.
Ved neste besøk og etter 8 uker med spesialfôr konstaterte veterinæren at Wilma nå også hadde varme og røde øreflipper. På dette tidspunktet mente veterinæren at Wilma mest sannsynlig led av en allergi mot husstøvmidd, og det ble tatt en blodprøve for allergidiagnostikk. Svaret fra laboratoriet underbygget veterinærens diagnose. Wilma hadde tydelige reaksjoner mot to typer husstøvmidd som årsak til sin kløe. Hvordan skulle Wilma kunne leve videre i familiens hus når hun var allergisk mot husstøvmidd? Veterinæren tok seg god tid til å forklare hvordan man best behandler en slik atopi som sykdommen kalles på fagspråk. Det er umulig å unngå husstøvmidd for en innehund. Matmor synes det var leit at Wilma ikke fikk lov til å oppholde seg på noen soverom lenger. Dette fordi det finnes mest husstøvmidd her. Sofaer, dyner og vegg til vegg tepper bør også unngås. De fikk anbefalt en hundeseng som var lett å holde ren. Wilma skulle bades regelmessig en til to ganger i uken med en fuktighetsgivende sjampo etterfulgt av en balsam. Særlig om vinteren når det blir veldig tørt i huset er dette viktig. Huden hos atopiske hunder er mye tørrere og trenger å få påført fuktighet, samtidig som et bad fjerner midd og støv fra kroppen. Matmor fikk også med en fuktighetsspray som kunne brukes daglig på hudområdene som klødde mest. Wilma skulle få et daglig tilskudd av omega-3 fettsyrer i form av en fiskeolje for å øke innholdet av det ”gode fettet” i blodet og i huden. Veterinæren forklarte at hvis disse tiltakene ikke var tilstrekkelige, skulle matmor løse ut en resept på kløedempende medisiner. I første omgang skulle det prøves antihistaminer, og hvis ikke dette var nok måtte en muligens bruke noe kortison. Dette likte ikke matmor å høre. Kortison kunne vare veldig skadelig og gi mange bivirkninger hadde hun lest. Veterinæren forklarte at bivirkningene alltid er doseavhengige, og at mange hunder som trenger litt kortison kan leve like lenge som de som ikke må ha det. Det fantes i tillegg en annen form for allergibehandling som veterinæren kalte immunterapi. Det dreier seg om en rekke av sprøyter som styrer immunsystemet til å produsere mindre allergifremkallende stoffer. Dette er den beste allergibehandlingen og anbefales til alle pasienter som har allergiplager mer enn 6 måneder i året, og til de som ikke tåler de andre medisinene. Wilmas eiere trengte ikke å bestemme seg for denne behandlingsmetoden med en gang – de kunne godt prøve ut det andre først. Veterinæren informerte om at en hund med atopi kan være tidkrevende. I tillegg dreier det seg om en arvelig sykdom slik at Wilma ikke burde få noen valper. Det ble satt opp en ny kontrolltime om tre måneder og familien fikk meg seg skriftlig informasjon om sykdommen og behandlingsanbefalingene.
Etter flere måneder med kontrollerende behandling bestemte familien seg for å forsøke en immunterapi. Denne måtte spesialbestilles, noe som tok ca fem uker. I begynnelsen var matmor litt skeptisk, og hun syntes ikke at behandlingen hadde god effekt, men etter et halvt år klødde Wilma nesten ikke lenger. Hun får sine regelmessige bad, daglig fiskeoljetilskudd og en sprøyte immunterapi i måneden. Eieren har lært seg at de må passe ekstra godt på at Wilma blir tørr etter bading i sjøen om sommeren. Hun får også oppholde seg mest mulig utendørs og blir tatt med på daglige turer i skog og mark.
Informasjon om muggsopper
Din pasient har vist positive reaksjoner til en eller flere muggsopper i HESKA Allercept panel.
Betydningen av muggsopper for pasienter med allergier er fortsatt ukjent. Det beste er å unngå kontakt med disse allergenene. I noen tilfeller kan det være aktuelt å fremstille en allergenspesifik immunterapi. Flasken skal i så fall kun inneholder muggsopper alene. Det finnes ingen studier om virkningen av immunterapi med muggsopper alene.
Muggsopper er universal forekommende (innendørs og utendørs). Utendørs blir de største mengder målt midt på sommeren. Sporuleringen er avhengig av værforhold. Alle muggsopper vokser best i et varmt og fuktig miljø. De kan overleve frostperioder men vil ikke forplante seg videre.
De fleste muggsoppene av allergisk betydning sporulerer i et tørt miljø. Sporulering øker når vinden øker og fuktigheten faller (solfylte ettermiddager). Dette gjelder Cladosporium, Alternaria, , Aspergillus, Epicoccum, Helminthosporim, Penicillium og Rhizopus.
Muggsoppen Fusarium sporulerer kraftig i fuktig vær (regn, kvelder og netter med stor luftfuktighet).
Hyppig forekommende innendørs muggsopper: Penicillium, Aspergillus, Rhizopus, Mucor.
Forekomst av de enkelte muggsoppene:
Alternaria: lever på organisk materiale (blader, jord, blomster, trær, frukt, grønnsaker, kornprodukter). Sporulerer sen vår – sommer, særlig ettermiddager. Regnes som betydningsfull for allergiske mennesker.
Aspergillus: jord, matvarelager, våte områder på baderom, kjellerrom, kjøleskap.
Cladosporium: organisk materiale i jord, døde blader, men kan også finnes på lær, gummi, klær, papir, treprodukter. I moderate klimasoner kan den sporulere fra sommer til desember.
Epicoccum: gress, åker, råtne grønnsaker, blader, frukt, tekstiler. Sporulerer fra sensommer til høst.
Fusarium: grønnsaker, korn på åkeren, fruktlager, poteter. Sporulering krever nedbør slik at høye konsentrasjoner vil kunne forekomme etter at det har regnet.
Helmithosporium: gress, korn utendørs. Tresking fører til spredning av store mengder sporer..
Mucor: jord, organsikk materiale. Som regel ikke mange sporer i luften.
Penicillium: jord, frukt, brød, ost, andre matvarer. Store mengder sporer kan forekomme innomhus om vinteren. Pasienter som er allergiske mot Penicillium er som regel ikke allergisk mot antibiotikum Penicillin.
Rhizopus: jord utendørs og rått kjøtt, rotgrønnsaker og bakevarer innomhus.
Hvordan unngå kontakt med muggsopper?
Ikke la kjæledyret ligge i fuktige kjellere eller underetasjer.
Bruk luftavfukter, rens og desinfiser disse regelmessig.
Hold dyret inne når du klipper plenen.
Ikke ha for mange planter i huset.
Hold dyret inne når sporuleringen av muggsopper er størst.
Rengjør område hvor hundefôr blir lagret samt oppbevarings kontainere regelmessig med klorin.
Ikke la hunden få oppholde seg i rom med høy luftfuktighet (bad, vaskerom).
Babette Baddaky Taugbøl
Veterinær og dermatolog
Dr. Baddaky AS
Oktober 2007
Aetiologi
Dette er den vanligste allergiske hudsykdommen hos hest. Det dreier seg om en allergisk reaksjon mot spyttet fra diverse bitende insekter (Culicoides, Simulium, Stomoxys mfl). Både type I og type IV hypersensitivitetsreaksjoner er involvert. Mest oppmerksomhet er rettet mot Culicoides (sviknott) og man har nå identifisert saliva allergen fra Culicoides sonorensis (Langner et al). Det finnes over 1000 Culicoides arter globalt og 30-40 arter regionalt.
Det foreligger en genetisk predisposisjon hos Islandshest. Symptomer ses særlig hos importerte hester (sykdomsprevalens 26% når født på Island, sammenlignet med 6.6% hos Islandshest født i Sverige). I en svensk studie med 441 Islandshester var ca 15% av hestene affiserte. Andre ponniraser og Friesere ser ellers ut til å være overrepresentert, men sykdommen kan ramme alle hester og i alle aldre.
Det hersker ingen tvil om at IgE antistoffer spiller en rolle ved insekthypersensitivitet hos hest. IgE antistoffer mot Culicoides kan finnes hos alle hester som har vært utsatt for stikk av sviknott. En studie har vist at spesifikke IgE antistoffer mot culicoides ikke kunne påvises hos hester utenfor sesongen når de kliniske symptomene var borte. IgE mot Culicoides kunne heller ikke påvises hos hester på Island hvor Culicoides ikke finnes (Wilson et al).
Kliniske symptomer
Problemene starter som regel i 2-4 års alderen (ofte i løpet av den 3. beitesesongen hvis født på Island, den 4. hvis født i Sverige). I Skandinavia starter sesongen på våren (april) og varer til høsten (oktober).
Som regel ser man papler og flassende eksem i man- og hale regionen og langs rygglinjen. Ører, området mellom kjevene, bryst og midtre buklinje kan også være affisert. Sterk kløe fører til at hesten skubber av seg man- og halehårene og påfører seg selv sår som kan bli sekundært infiserte. Urtikaria og eosinofile granulomer er også beskrevet. Symptomene forverres år etter år slik at noen hester aldri får tilbake pelsen/håret om vinteren.
Enkelte individer kan bli så syke (hudinfeksjoner, vekttap, adferdsendring) at de ikke kan brukes om sommeren (opp til 50% reduksjon av bruksverdi forekommer).
Diagnose
Diagnosen stilles på grunnlag av en god anamnese, klinisk undersøkelse og respons på insekt kontroll. Aktuelle differensialdiagnoser (atopi, fôrallergi, kontaktallergi, legemiddelbivirkning, skabb, lus, oxyuriasis, strongyloidosis) må utelukkes. En allergitest kan benyttes for å bekrefte den kliniske diagnosen og identifisere hvilken insektgruppe hesten er mest følsom for. Allergitesten kan også være nyttig for å overbevise eieren om viktigheten av effektiv insektbekjempelse. Testresultatet kan benyttes til å fremstille allergenspesifikk immunterapi.
Hvilken test og når?
Intradermal test: 80% av klinisk insektallergiske hester viser multiple reaksjoner, men standardiserte ekstrakter er ikke tilgjengelig.
Histamin release test som induserer basofil degranulasjon er en god test men krever en veldig fersk blodprøve.
In vitro test ALLERCEPT™ Fсє R1α-mastcelle receptor, insekt panel: 70% av hester med insekthypersensitivitet er positive, men også 30% av klinisk friske hester tester positiv på IgE under insektsesongen. Blodprøven kan tas 4-5 uker etter oppstart av symptomer. Utenfor sesongen vil insekt IgE synke drastisk og det er derfor ingen vits å ta en slik test om vinteren.
Terapi mot insekt hypersensitivitet
Denne består av å unngå kontakt med insektene, insekt-kontroll, kløedempende behandling og eventuelt allergenspesifikk immunterapi.
.
Unngå kontakt med insektene og insekt kontroll:
Identifiser insektene hesten ikke tåler (kliniske symptomer + allergitest) og se til at hesten ikke blir bitt av disse.
Klegg (Tabanus) og stikkflue (Stomoxys) er dagaktive og hesten bør oppstalles på dagtid. Knott (simulium), mygg (culex) og sviknott (culicoides) er mest aktive fra sen ettermiddag til tidlig morgen og oppstalles på denne tiden. Hesten skal ikke oppholde seg i nærheten av stående vann. Flytt hesten til et område med mindre knott og mer vind (fjellbeite eller sjøbeite). Insektdekken eller Boett pyjama kan hjelpe mange pasienter. Stallen må gjøres ”insekt-tett” – myggnettingen må være veldig finmasket og både nettingen og stallen bør sprayes regelmessig med insektspray. Sterke vifter hjelper til å holde Culicoides unna. I USA anbefales et apparat som kalles ”Mosquito Magnet” som tiltrekker seg de blodsugende insektene ved hjelp av CO2 (www.global.mosquitomagnet.com). Insektrepellerende midler som inneholder minst 2% permethrin anbefales, men har ikke alltid ønsket effekt selv om den appliseres daglig (for eksempel Switch pour on). Citronella har ingen effekt.
Kløedempende behandling:
Lokalbehandling med produkter som inneholder havremel har lett kløedempende og kjølende effekt (for eksempel VetriDerm Intensive Conditioner eller VetriDerm Intensive Softener). Lys sulfonert skiferolje i gelform, applisert to ganger daglig, har vist å kunne dempe betennelsen og fremskynde helingsprosessen (Schwenzer et al).
Dersom en hudinfeksjon oppstår sekundært, øker kløen. Infeksjonen må behandles lokalt med shampo (for eksempel benzoylperoksid, klorheksidin, eddiksyre/borsyre), eventuelt også systemisk med antibiotika.
Antihistaminer fungerer best som forebyggende behandling. Prøv hydroxyzin (Atarax) 1-2mg/kg 2-3 ganger daglig. Bivirkninger som tretthet og forandret adferd kan ses. OBS: teratogen! Antihistaminer kan gi bedre effekt sammen med fettsyrer og kan også kombineres med prednisolon. Cetirizin fungerer ikke ved insekthypersensitivitet (Olsén et al.)
Prednisolon har en meget god kløedempende effekt og kan være nødvendig i kortere perioder. Forsøk med en startdose på 0,8-2mg/kg om morgenen inntil kløen er under kontroll, så reduksjon til 0,25-1mg/kg om morgenen. Deretter forsøkes reduksjon til lavest mulig dosering annenhver dag. Jo bedre insektkontroll man utøver, desto mindre prednisolon behøves. Vær oppmerksom på faren for laminittutvikling ved bruk av kortison- spesielt hos ponnier. Man kan forsøke å kombinere prednisolon med pentoksyfyllin (Trental) 10mg/kg to ggr/dag).
Omega-3 fettsyrer (f. eks. Dr.Baddakys Fiskeolje) har synergistisk effekt med antihistaminer/steroider i den betennelsesdempende prosessen. Studier fra mennesker og hund viser god effekt. Vi mangler gode studier fra hest. Man kan forsøke å gi 30-50 ml fiskeolje til hest daglig.
Allergenspesifikk immunterapi med insekt ekstrakter er tilgjengelig og kan være nyttig for yngre hester. Det er viktig å starte en slik immunterapi innen 1-2 år etter at symptomene har vist seg. God oppfølging og samtidig insektkontroll kan gi bedre effekt. Det finnes kun få publiserte studier som omhandler immunterapi gitt til hester med insekt hypersensitivitet. I en studie var det ingen effekt (Barbet et al), mens i en annen ble 9 av 10 hester mye bedre (Anderson et al).
DNA vaksinasjon som fører til en TH2 respons kan være fremtidens måte å behandle allergiske sykdommer hos hest på. Det gjenstår en god del forskning på dette området.
Juni 2010
Babette Baddaky Taugbøl
Veterinær og dermatolog
Noen utvalgte referanser:
Andersen, G.S. Belton, P. et al. Immunotherapy trial for horses in British Columbia with Culicoides (Diptera: Ceratopogonidae) hypersensitivity. J Med Entomog. 1996 May;33(3):458-66.
Barbet , J.L., Bevier D., Greiner, E.C. Specific immunotherapy in the treatment of Culicoides hypersensitivity in horses: a double-blind study. Equine Vet J. 1990 Jul,22(4):232-5.
Langner, K.F.A., Jarvis, D.L., et al. Identification, expression and characterization of a major salivary allergen (Cul s1) of the biting midge Culicoides sonorensis relevant for summer eczema in horses. Int J Parasitol. 2009 January;39(2): 243-250.
Olsén L, Bondesson U, Broström H, Olsson U, Mazogi B, Sundqvist M, Tjälve H, Ingvast-Larsson C. Pharmacokinetics and effects of cetirizine in horses with insect bite hypersensitivity. Vet J. 2010 Jan 22.
Schwenzer, K, Gayko, G., Kainz, S. Anwendung von Ichthyol (Helles Sulfoniertes Schieferöl) zur Behandlung des Sommereksems beim Pferd. Praktischer Tierarzt 2009, 90: 5, 430-439.
Wilson, A.D., Harwood, L.J. et al. Detection of IgG and IgE serum antibodies to Culicoides salivary gland antigens in horses with insect dermal hypersensitivity (sweet itch). Equine Vet J. 2001 Nov;33(7):707-13.
Informasjon om midd og allergi
Husstøvmidd (Dermatophagoides farinae og D.pteronssinus er best dokumentert)
Disse lever på hudceller fra mennesker og dyr, gjærsopper, muggsopper og husholdningsrester. D.farinae og D.pteroyssinus har forskjellige antigener. Antigenfraksjoner og DNA sekvenser har blitt kartlagte. Døde midd og deres ekskrementer er like allergifremkallende som levende midd. Hunder reagerer på andre allergener fra disse middene enn menneskene (derfor er det viktig å bruke immunterapi fremstilt for hund).
Forekomst av husstøvmidd:
Middene liker hus med vegg-til vegg tepper, høy luftfuktighet og temperaturer omkring 17-24 grader. Det finnes mer husstøvmidd i fuktige hus (relative luftfuktighet må være over 60% for god reproduksjon hos middene). Antall midd øker fra august til november, ofte ser man også en topp om våren. Flere midd finnes på madrassen enn på golvet, særlig i soverommet.
Lagermidd:
Tyrophagus putresentiae , Acarus siro, Glycyphagus destructor, Lepidoglyphus.
Man mener at betydningen av lagermidd for atopisk dermatitt hos hund har økt de siste årene. Tyrophagus ser ut til å være et viktig allergen både for mennesker og dyr. Molekulær kloning har demonstrert at allergener fra Lepidoglyphus og Tyrophagus viser 40% identitet med allergener fra Dermatophagoides (husstøvmiddene), noe som underbygger at kryssreaksjoner vil forekomme. Man har påvist uttalt kryssreaksjoner særlig mellom husstøvmidd D. farinae og lagermiddene T. putrescentiae, A. siro når man måler IgE i blodprøver. Derfor må en regne med falsk positive reaksjoner selv om lagermidd ikke er tilstede. (Saridomichelakis M. N., Marsella R., Lee K.W. et al. Asessment of cross-reactivity among five species of house dust and storage mites. Veterinary Dermatology, 19;2;2008; s.67-73.)
Hos mennesker har alle lagermiddene dokumentert sammenheng med allergisk rhinitt, astma og atopisk dermatitt. Flere studier har vist sensitisering av hunder mot lagermidd.
Forekomst av lagermidd:
Disse hårete middene finnes i store mengder i høy, halm, kornprodukter og i husstøv, spesielt i hus med høy luftfuktighet. De trives best i et varmt (25-30 grad C) og fuktig (optimalt ved relativ fuktighet på 80%) miljø. Et slikt miljø øker også veksten av muggsopper som danner næringsgrundlaget for disse middene. De lever av ost, skinke, korn og protein-rik mat. Lagermiddene bruker insekter som transportmiddel. Dette kalles ”phoresy” og denne transportmetoden forenkler midd-forurensing av lagrede matvarer. Middene har blitt funnet i hundens omgivelser (husstøv, senger).
Midd og allergi
Høye serum IgE verdier mot lagermidd sees hyppig ved Allercept testing (HESKA Fc receptor test), noen ganger alene, men ofte i kombinasjon med høye verdier mot husstøvmiddene. Dette kan tolkes som sensitisering mot begge typene eller en kryssreaksjon. I en ny studie har man påvist kryssreaksjon in vivo og in vitro mellom husstøvmidd og lagermidd (se også kommentar lenger opp).
Finnes lagermidd i tørrfôr til hund?
Tidligere studier fra USA og Tyskland kunne ikke påvise kontaminasjon av tørrfôr med lagermidd. Nylig har man påvist lagermidd i en fabrikk i England hvor hundefôr blir pakket. I en oppfølgingsstudie har man påvist lav forekomst av lagermidden Acarus siro i 2 av 10 sekker med hundefôr når man har åpnet helt nye sekker. Etter 5 ukers åpen lagring i et kennelmiljø kunne man finne lagermidd (spesielt Tyrophagus) i 8 av 10 sekker med hundefôr.
Nyeste studie (Brazis, Serra, Sellés et al. Evaluation of storage mite contamination of commercial dry dog food. Veterinary Dermatology 2008, 19, 209-214) viser at:
2 av 10 helt nye sekker høy kvalitets tørrfôr inneholdt Acarus siro.
Etter 5 ukers oppbevaring (sekkene åpen og ved 23 grader C og ca 70% luftfuktighet): 9 av 10 sekker inneholdt lagermidd. Tyrophagus ble hovedsakelig påvist.
Konklusjon: lagermidd reproduser godt i tørrfôr. Temp. og luftfuktighet spiller også en rolle.
Hva kan en gjøre for å minske kontakten med hustøvmidd?
Vask hundens sengetøy i varmt vann (over 70 grader) ukentlig.
Bruk gjerne en seng med kunstskinn som er lett å holde ren.
Ikke la hunden ligge i sofa eller møblement eller seng.
Unngå leker laget av tøy.
La hunden oppholde seg i husrom uten tepper så langt som mulig.
Regelmessig rengjøring (fuktig mopping) der hvor hunden oppholder seg mest.
Bytt filter i støvsuger regelmessig.
Hold fuktigheten til et minimum (30-50%)
Hva kan en gjøre for å minske kontakten med lagermidd?
Ikke la hunden ligge i fuktige kjellere eller underetasjer.
Bruk luftavfukter.
Unngå låver, uthus, staller og områder hvor mat blir lagret.
Bruk hundefôr av god kvalitet og oppbevar det i lufttett kontainer, kjølig og tørt.
Evt. kan tørrfôr erstattes med våtfôr i en periode.
Rengjør område hvor hundefôr blir lagret samt oppbevarings kontainere regelmessig med klorin.
Ikke la hunden få oppholde seg i rom med høy luftfuktighet (bad, vaskerom, underetasjer).
Babette Baddaky Taugbøl
Veterinær og dermatolog
Dr. Baddaky as
August 2008
Den to år gamle Golden Retrieveren Bonzo rister på hodet og klør seg i ørene flere ganger i timen. Samme problemet hadde Bonzo for noen måneder siden, og øredråpene Bonzo fikk den gangen hjalp bra. Da er det vel bare å ta en telefon, og få en ny resept – eller? Men, veterinæren sier at hunden nå må undersøkes nøye før man setter i gang en ny behandling. Kan dette være nødvendig?
Ørets oppbygging
Den synlige delen av øret består av ytterøret med øreflipp og ørekanal. Øreflippen har rasespesifisk utforming og hårmengden varier. Ørebrusken støtter øreflippen i større eller mindre grad. Slik får vi hunderaser med ståører og andre med hengeører. Ørekanalen strekker seg helt til trommehinnen, og deles inn i en vertikal og en horisontal del. Ørekanalen er dekket med nesten hårløs hud. Talgkjertler og svettekjertler i øregangens hudlag produserer det vi kaller ørevoks.
Hunder får ørebetennelse fordi:
Faktorer som gjør at hunden lettere kan få ørebetennelse
Sykdommer som gir ørebetennelse
Hva gjør veterinæren?
Hva med bakterier og sopp?
Som en ser fra disse listene finnes det mange årsaker til ørebetennelse hos våre firbeinte venner. Din veterinær vil derfor ta opp en sykehistorie, og gjennomføre en grundig undersøkelse av hele hunden og selve øret. Det er som regel nødvendig med undersøkelse av prøver fra hud og ørevoks i mikroskop. Noen veterinærer vil også selv undersøke for bakterier og sopp, andre vil sende inn prøven fra øret til et laboratorium. Bakterier og sopp som påvises kommer alltid som en sekundær følge av den egentlige hovedårsaken. Dette er grunnen til at en lokal behandling, kun med øremedisiner, ofte bare gir en midlertidig effekt.
Hva kan jeg gjøre for å forebygge ørebetennelse?
Hva kan jeg gjøre for å behandle ørebetennelse?
Hvordan gikk det med Golden Retrieveren Bonzo? Det viste seg at Bonzo var allergisk mot husstøvmidd. Etter at allergien ble kontrollert, forsvant også de stadige øreproblemene.
Babette Taugbøl
Veterinær og dermatolog (Cert VD)